Regjeringens innstramninger: slutten på forbrukslån slik vi kjenner det?

Det går kaldt nedover ryggen på direktørene i norske forbrukerbanker hver eneste gang de klikker seg inn på VG, Dagbladet eller Aftenposten og ordet ”forbrukslån” slår mot dem i en overskrift eller ingress. De seneste årene har presset fra styresmaktene økt betraktelig som følge av at nordmenns forbruksgjeld har blitt tatt til nye høyder. Og svaret på skyldspørsmålet er det ikke lengre noen som er i tvil om: forbrukerbankene har vært alt for løsslupne med å tilby forbrukslån og kredittkort til nordmenn som allerede har gjeld de ikke kan betjene.

Men kan det bety slutten på det vi kjenner som forbrukslån?

Usikrede lån vil alltid kunne eksistere. Det finnes ikke noen mulig hjemmel i den norske loven som kan tvinge banker til å la være å gi lån uten sette noe i sikkerhet. Allikevel ser vi at regjeringen tvinger bankene til å ta stadig nye grep for å unngå at den totale norske forbruksgjelden stiger enda mer enn den allerede har gjort de seneste årene.

Det er ingen tvil om at forbrukslån er god business for veldig mange banker, noe som gjør at mange av dem nesten har jobbet litt i gråsonen når de markedsfører sine finansielle produkter. Og det er også her de fleste innstramningene har blitt gjort på regjeringsnivå. Kampanje.com kunne avsløre i april 2017 at finansminister Siv Jensen hadde gått kraftig til verks mot det hun mener var uetisk markedsføring av forbrukslån og hadde blant annet uttalt at ”regjeringens nye tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre”.

Mindre markedsføring = mindre gjeld?

Satt litt på spissen kan man altså tolke det dithen at politikerne ikke er uenige i at lån uten sikkerhet kan være en god metode for å skaffe seg økonomisk frihet på, men vil utelukkende hemme den faktoren som gjør at folk som ikke burde ta opp lån får det. Spørsmålet mange stiller seg er riktignok hvorvidt slike tiltak har noen særlig god effekt eller om man vil ende opp i en situasjon som man kjenner godt fra ”spillmonopolet”. Utenlandske bettingselskaper har et totalforbud mot å drive markedsføring via norske kanaler, noe som har ført til at mye av markedsføringen mot norske kunder har blitt stående uregulert på ”grå” markeder som masseutsendelse av e-mails, nettsider på utenlandske servere og TV-kanaler med hovedkontor i England.

Det er denne effekten folk frykter mest ved en totalregulering av forbrukerbanksektoren i Norge. Man er altså ikke redd for at utenlandske banker skal begynne å markedsføre forbrukslån mot nordmenn fra utlandet (for det er nær sagt umulig uten å være registrert i Norge), men at bankene blir mer kyniske gjennom å endre markedsføringskanaler.

Gjeldsregister kan hjelpe nordmenn i nød

Innføringen av et gjeldsregister vil mest sannsynlig være det neste store steget mot en sunnere totaløkonomi for norske privatpersoner. Regjeringen har allerede lagt ut et skriv på sine offisielle nettsider hvor de redegjør om hvordan dette registeret skal fungere og hvem som eventuelt vil registreres der. Det betyr at banker ikke lengre har mulighet til å gi lån til mennesker som er i faresonen for å pådra seg alvorlige betalingsanmerkninger.

Bankene vil naturligvis ikke gi fra seg potensielle kunder med et smil, men dette kan faktisk bidra til å styrke bankenes ry hos de menneskene som styrer landet. Forbrukerbankene blir ofte sett på som ”den store stygge ulven” i markedet for privatøkonomi, noe som gjør at de er et naturlig bytte når man skal innføre noen restriksjoner.

Hva med kredittkort?

Det har enda ikke vært diskutert på nasjonalt plan om hvorvidt kredittkort spesifikt skal reguleres hardere. Paraplybetegnelsen ”forbruksgjeld” omfatter riktignok også ubetalte kredittkortregning og vil dermed også loggføres i gjeldsregisteret. På den måten kan man si at det heller ikke vil være lett å ”lure til seg” ekstra gjeld for nordmenn som allerede kun burde være få tastetrykk unna ”Luksusfellen”, men kredittkortselskapene kommer seg mye enklere unna disse reguleringene enn de bankene som tilbyr forbrukslån gjør.